Maaemo, en tresterners gastronomisk opplevelse

Maaemo åpnet i 2010 og baserer seg på kortreist mat med utgangspunkt i tilgjengelige råvarer.
Et måltid på Maaemo er unikt, fremragende – og dyrt, men definitivt verd pengene om du er ute etter en opplevelse, og ikke bare å bli mett.
Maaemo ble i 2016 belønnet med tre stjerner i Michelinguiden, som den første i Norge. Restauranten ble tildelt to stjerner allerede i 2012. Mesteren bak grytene,eller Kjøkkensjef, som er den rette tittelen, er Esben Holmboe Bang.

Michelinstjernene betyr:

• Tre stjerner i Michelin-guiden betyr at en restaurant er verdt en reise i seg selv.
• To stjerner betyr at restauranten er verdt en omvei.
• En stjerne betyr at det er en eksepsjonelt bra restaurant i sin kategori.

Vi har en lignende, men mer oppdelt skala:

  • Seks stjerner betyr at en restaurant er verdt en reise i seg selv.
  • Fem stjerner betyr at restauranten er verdt en lang omvei.
  • Fire stjerner betyr at restauranten er verdt en kort omvei.
  • Tre stjerner betyr at det er en eksepsjonelt bra restaurant i sin kategori.’
  • 2 stjerner betyr at det er en en av de bedre restaurantene i sin kategori.
  • 1 stjerne betyr at det er en restaurant som er litt over gjennomsnittet i sin kategori

Vi har besøkt Maaemo, og ga, uten å nøle seks stjerner.

Maaemo er en internasjonal restaurant, rigget for et globalt publikum. Servitørene viste et varmt engasjement.

Når selv potetene synger på siste verset i sesongen, må kokkene trylle og lokke frem minner ved hjelp av syre og røyk, fermentering og raffinering.

Det er einer og lyng, mjød og granskudd. Det er jordskokkskall, 200 år gamle kuskjell og finsk kaviar.

På sitt beste er maten på Maaemo proustiansk, og transporterer gjesten til det beste bålet du aldri tente, den siste sensommerdagen på Oslo vest når duften av nedfallsfrukt og søndagsmiddag vever seg gjennom stille gater, til minnet om høstlige speiderturer og tåkefylte vandringer i fuktig barskog.

På sitt svakeste – eller er det en tilsiktet styrke? – havner gjestene på fjellgården Svelt-i-hel for å gnafse siste desperate rest av potetlomper og harskt sauefett i håp om å overleve nettopp til de første skuddene lover nytt liv.

Opplevelsen av å spise overskygger nesten hva du spiser. Det du først husker etterpå, er bålet. Ikke at det ble fremkalt av små strimler kamskjell med sin spenstige­ struktur, badet i en blanding av fermentert te, røykt fløte,­ lyng og hvit ripssaft.

Vinmenyen, er svært nøkterne viner i vekselspill med dansk hveteøl, fransk sider og hjemmebrygget kombucha, som serveres i små glass. I pengeverdi er den et dårlig kjøp, men hvert valg er tydelig gjennomtenkt.

Piggvar tilberedt med middelhavsurter og perfeksjon var nær ved å bryte med Maaemos prinsipp om nordiske råvarer, og er en av få retter som ikke minnet om mer enn andre gode restauranter.

Uansett er hver rett førsteklasses, enten kokkene har brukt fiskeslo eller de dyreste skalldyr for å nå frem til resultatet. Få steder er sjøkrepshalen så saftig og spretten som den som serveres på granbar her, og når eimen av sauefett stiger opp fra saltserveringens punktum, blir smaken av salt fenalårkjøtt i kombinasjon med forsiktig konfitert vakteleggeplomme og sagogryn likevel balansert og fenomenal, i motsetning til kveldens eneste rødvin: En enkel, dog tilpasset frühburgunder fra Rheinhessen-produsenten Geil.

UNIK OPPLEVELSE

Rettene truet av og til med å tippe over mot det for røykte, men ble i helhet et balansert, mettende måltid.

Og når det gjelder signaturdesserten, iskrem på brunet smør med hasselnøtter, er den et eksempel på at enda mer smør er det eneste som kan gjøre smør enda bedre.

Rasjonelt er det vanskelig å forsvare en pris på 4500 kroner per person for et måltid. Det er mye penger enten du synes det er galskap eller verdt prisen for unik mat og én-til-én-oppvartning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *